Avgangsutstilling 2021 - Et annerledes møblert hjem
Avgangsstudentene fra kullet 2018-2021 ved Nordland kunst og filmhøgskole inviterer i år til en liten kunstfestival 11.-12.juni. Med denne gruppeutstillingen blåser de liv i et 100 år gammelt væreierhus i det som tidligere var et viktig fiskevær i Kabelvåg. Avgangsutstillingen har fått tittelen "Et annerledes møblert hjem". Kurator for utstillingen er Camilla Fagerli.

Møblerte hjem er ikke helt enkelt hjem som har grunnleggende møbler på plass. De er hjem med piano, med god råd og smak, med bøker organisert i hyller, med veloppdragne barn og generell kontroll på livet, utad i hvert fall.
De har valgt å kalle avgangsutstillingen "Et annerledes møblert hjem". Dette er et hjem med god plass til hver og en av avgangsstudentene, til erfaringer og historier fra hoder og kropper som ikke vil finne seg til rette i møblerte hjem, og som er ressurssterkt i kraft av nettopp dét.
Avgangsstudentene inviterer 11. og 12. juni til en todagers festival med utstilling, live musikk, DJs, grilling, bar og utsikt over Vestfjorden. Med dette blåses det nå nytt liv i det over 100 år gamle huset som har stått ubebodd i noen år. Det presenteres romlige videoinstallasjoner, performance og musikkopptredener.
Lenger ned på siden kan du se en oversikt over årets avgangsstudenter og en beskrivelse av deres arbeid til avgangsutstillingen.

Avgangsstudenter 2021
43 min
"Vibe" er et autofiksjonelt filmprosjekt, hvor jeg selv spiller hovedrollen som min alter-ego-karakter, Vibe. I filmen undersøker jeg selvdestruktivitet, selvkjærlighet, selvhat og hvordan dette selvfokuset sperrer for selvkontakt.
Vibe er en dansk kvinne i slutten av 20-årene, bosatt i Nord-Norge hvor hun studerer kunst og film. Vibe sliter med seg selv og sitt selvhat samtidig som hun kjemper for å bli sett og hørt gjennom kunsten sin og i sosiale interaksjoner som hun ofte må drikke seg til mot for å orke å gå inn i. Men innerst inne synes hun jo egentlig selv at hun er en ganske attraktiv, smart og morsom kvinne, ikke sant? Det ser dere vel? Gjør dere ikke det? Dere ser vel det? Ikke sant?
Ofte blir situasjoner langt fra hva hun egentlig hadde forestilt seg, og ofte resulterer de i mer skade enn gagn for henne selv og omgivelsene - det kan være vanskelig å onanere seg ut av. Men hei, Céline Dion er der alltid og vil alltid være det. Céline Dion har vakre brune øyne som meg. Hun tar vel ikke sine vakre øyner og stikker vel? Det kan hun ikke.
Film, 16 min
“Så du det blinka nå?” Regnet slo ned i taket, og vinden ulte i veggene. Stormen var ventet å vare gjennom hele natta. “Ja, det lyste veldig” svarte hun. Vi satt under hvert vårt tak, i hver vår ende av telefonen. “1001, 1002, 1003, 1004” Glassene i vitrineskapet klirret og huset vibrerte. Ekkoet fra tordnet kunne høres langt forbi byen. Vi sa ingenting til hverandre etter smellet, satt tause i hver vår ende. “Ønsker jeg kunne ha vært med deg nå” mumlet jeg. “Har de sagt noe mer om hvor lenge du skal være der?” Jeg tror regnet ga seg på dette tidspunktet, det er sånn jeg husker det i dag. Lysglimtene lagde refleksjoner opp etter veggene. “Tipper jeg blir skrivd ut om noen dager” Jeg hadde tenkt på at hun sikkert var lut lei av å være der, av å spise de ihjelkokte potetene, men hun trengte all den hjelpen hun kunne få og det unte jeg henne. “Er han med deg nå?” spurte jeg. “Han er her nå, sitter og smiler” svarte hun. Et kraftig lys forsterker alle fargene i rommet, og forsvinner raskt igjen. “Jeg tror jeg ser de samme glimtene her, det lyste no jævlig akkurat nå” fortsetter hun. Jeg blir sittende og smile. “Himmelen er ikke stor nok, så vi deler den heller” svarer jeg. “Men etter bryllupet i helga, så kommer jeg og besøker deg” Jeg blir sittende stille i telefonen. ”Det blir godt å gi deg en klem igjen” avslutter hun.
Dette er hva jeg husker som den siste samtalen jeg hadde med venninnen min sommeren 2019. Filmen ‘Jeg tegnet deg’ er en bearbeidelse i ekkoet av å miste en nær venn.
Film, 22 min
I dette dokumentariske portrettet møter vi Kai Bonsaksen, en skater på 24 år som har bosatt seg i en hytte på Bjerkvik, utenfor Narvik.
De fleste unge som vokser opp på små steder i Nord-Norge flytter sørover og til større byer når de blir myndige, blant annet fordi det lokale kulturtilbudet ikke er nok variert og prioritert. Kai har blitt værende på tettstedet han kommer fra, og med denne filmen vil jeg gi et innblikk i hans univers og vise hvordan livet kan være for en skater som velger å rulle i alternativt terreng og selv bygge strukturene.
Film, 28min
You can say many good things about Thomas; He is happy, funny, loving, charming, but also very impulsive and unpredictable. He is lovingly out of control and many years have passed since he last listened to that little voice inside his head saying; you are an idiot! It's been so long that his conscience has split off from him and formed its own identity, an alter ego that recently has come to intrude into his otherwise joyful existence.
“Thomas de la Lune” is a hybrid documentary in which the main character Thomas is confronted by his own conscience that has decided to take the form of a film director set on confronting him with all his failings in life.
Performance, installasjon
Det här är drömmen om casinot.
Jag utnyttjar casinot och casinot börjar drömma om mig.
Välkommen hit, vi har väntat på dig och din taktila insida. Stig in i vår blodröda salong av spelets köttsliga lust där du kan få ditt livs chans. Här kan du dyka ner under ytan i det glödande ljuset och kortens lovande framtid i hand efter hand.
Om du vågar gripa möjligheten finns ingen gräns på var du kan ta dig i livets spel. Dom skimrande jetongerna är dina att satsa och inuti rökridåerna kan du komma att se så mycket mer än din framtida rikedom.
Vi har vävt en värld av glamorös gambling för dig att stiga in i om du drömmer om det djupa överflödet. Dra kraft ur dina egna eskalerande impulser och grip chansen att sätta allt på spel och ge dig hän till Sirenen!
Film, 30 min
Et hus fullt av minner som har satt seg i veggene. Et barn i huset som prøver å forstå historiene hun er innvevd i. Barnets blikk på omverdenen og de voksne rundt henne, spesielt bestemoren, som hun i det siste har begynt å se med nye øyne.
Kan bestemødre være ulykkelige?
Inspirert av alt fra samtaler med filmskaperens egen bestemor og tidligere nabo til nyhetsartikler om gamle damer som flykter fra gamlehjemmet gjennom vinduet, utforsker “Dei mjukaste hendene” rollen til den eldre fra synsvinkelen til et barn som oppdager at bestemor er mer enn bare bestemor. Gjennom et knippe scener fra deres liv sammen dykker filmen inn i et møte på tvers av generasjoner, hvor de konfronterer alderdom og bortgjemte minner som fremdeles lusker i huset. Et forsøk på å ikke lenger ta menneskene nær en for gitt.
Lyd- og videoinstallasjon, 11 min, loop
Som barn fant jeg sjelden stillhet når jeg skulle sove. Når jeg lukket øynene var det nesten alltid konstante bølger av lyd som slo i veggene på barnerommet. Jeg hørte høye stemmer skrike over rytmene, føtter som slo i gulvet etter takten i musikken og en energi som jeg trodde aldri ville ta slutt. Det samme gjaldt når vi rullet avgårde med den vibrerende bilen forbi den nedlagte videobutikken, forbi fotballstadion, forbi sentrum, til vi en stund etter parkerte bilen forsiktig inn i garasjen. Sett og hørt utenfra og på lang avstand var vi de andre som satt i en høylytt bil som forstyrret livets fred, men på innsiden av bilen var det resonansen fra den rivende bassen som utforsket mulighetene i å leve mellom to steder. Paradoksalt nok var de høye lydene en del av mine foreldres flukt. Vi brøt med lydmuren for alle som måtte søke etter et nytt hjem, samtidig som det utviklet seg en nådeløs stillhet rundt folkemordet av tamilene på Sri Lanka.
Fra nordøst-delen av øylandskapet Sri Lanka til norskekysten i Lofoten gjenskaper kunstprosjektet «Tigermelk» fortellinger om transgenerasjonelle forbindelser og flukt. I en Nissan X-trail fra 2006 har Sanjey og hans far bygd et spesiallaget bilstereoanlegg som kaster lys over fortellingen om deres etableringsfase i Skien på 90-tallet. Bilstereoanlegget utgjør en direkte kobling til faren sin tidligere hobbyvirksomhet som NM-konkurrent i bilstereoanlegg, hvor han stilte ut biler på messer og ulike konkurranser over hele landet. Stereoanlegget fungerer som en hyllest til og en insistering på å aktualisere norsk-tamilske historier, og er inspirert av Srilankisk-tamilsk høyttalerkultur som ble aktivt tatt i bruk av Tamiltigrene som propagandastrategi under borgerkrigen på Sri Lanka.